(publisert 20.11.2009)
Uegnet kjetting i oppdrettsanlegg
Det har vært en rekke kjettingbrudd i oppdrettsnæringen de siste årene, og Rømmingskommisjonen for Akvakultur (RKA) er av den oppfatning at dette skyldes at oppdrettere har fått leveranser av kjetting som er uegnet for oppdrettsformål.
RKA har mottatt bekymringsmeldinger fra oppdrettsselskap om brudd i kjetting uten at det har skjedd rømming, og RKA har også undersøkt kjetting etter rømmingshendelser. Kjettingen som RKA mener er uegnet for havbruk er i forskjellige dimensjoner av type galvanisert, langlenket ”Alloy”-kjetting, og har vært levert av flere leverandører. Det har vært problemer med både norsk-produsert og importert kjetting.
RKA har hatt dialog med flere leverandører av kjetting, og har fått inntrykk av at man har ønsket å rydde opp i problemene. Dette har imidlertid vist seg ikke å være nok for å forhindre kjettingbrudd. RKA har fått FORCE Technology, et selskap med spisskompetanse innenfor metallurgi, til å lage en utredning om problemstillingene. Rapporten til FORCE Technology ligger på hjemmesiden til RKA (www.rommingskommisjonen.no). Rapporten kommer med klare anbefalinger om kvaliteten til kjetting som skal brukes i akvakultur.
I forbindelse med en konkret rømmingshendelse med brudd i kjetting initierte RKA metallurgiske undersøkelser av kjettingen. Hovedkonklusjonene fra denne undersøkelsen tilsier at det er benyttet et alt for hardt materiale i kjettingen, og at bruddet mest sannsynlig har oppstått etter varmforsinkingen. Rapporten fra den metallurgiske undersøkelsen ligger også på RKAs hjemmeside.
Under arbeidet med kjetting, har RKA sett mange feilaktige sertifikater og mangel på sporing i leverandørleddet både oppstrøms og nedstrøms. Dette har gjort arbeidet med å skifte dårlig kjetting vanskelig, og det har vært problematisk å stole på produksjonsprosessene. I tilfellet hvor det ble utført metallurgisk undersøkelse av kjettingen, stiller RKA seg spørsmål ved hvorvidt det er samsvar mellom den testede kjettingen og leverandørens oppgitte materialdata (materialsertifikat).
De mange hendelsene med brudd i kjetting og arbeidet til RKA har bidratt til at man har stilt nye og strengere krav i den nylig vedtatte utgaven av NS 94151. De viktigste nye kravene er at kjettingen skal prøvebelastes i form av strekkprøving opp til 62,5 % av bruddlast etter galvanisering, og at det skal oppgis en rekke materialdata for kjettingen. Som et minimum må følgende inngå i dokumentasjonen:
– største og minste hardhet og styrke;
– slagseighet ved LAST (Lowest Ambient Surface Temperature);
– omslagstemperatur;
– kjemisk sammensetning av stålet.
Anbefalinger til leverandører av kjetting og oppdrettselskap
For å unngå problemer med katodisk beskyttet (galvanisert) kjetting til bruk under vann gir RKA følgende anbefalinger:
Ved anskaffelse av ny kjetting:
· Sjekk at materialets flytegrense er under 550 MPA
· Sjekk at materialets hardhet ikke under noen omstendighet er over 350 HV, og fortrinnsvis under 248 HV (eller 22 Rockwell eller 237 Brinell, det er forskjellige målemetoder for hardhet). Det er viktig at hardheten i sveisene også er sjekket med 350 HV som absolutt øverste grense.
Hvis det er nødvendig å benytte stål med hardhet og flytegrense over disse verdiene må det ikke brukes varmgalvanisert kjetting. Alternativet til galvanisering er å legge på et ekstra korrosjonslag av stål på 0,1-0,2 mm for hvert år ugalvanisert kjetting skal benyttes.
For kjetting som er tatt i bruk:
· Kjettingleverandøren bør bidra til å skaffe dokumentasjon på materialdata tilsvarende de det stilles krav til i den nye standarden.
· Hvis det ikke er mulig å skaffe tilveie pålitelige materialdata, bør kjettingen strekktestes og eventuelt testes for hardhet.
Sjekk resultatene opp mot RKA’s anbefalinger ovenfor, og hvis det er store avvik, bør man vurdere å skifte kjettingen.
1NS9415:2009 Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift
******
(publisert 25.05.09 )
Kan føre til rømming
Fiskeridirektoratet og Rømmingskommisjonen for akvakultur advarer om at slitasje mellom bunnringkjetting og notpose kan gi rømming.
Slitasjen skyldes i de fleste tilfellene liten horisontal avstand mellom bunnringkjetting og notvegg.
Aktuelle oppdrettere og utstyrsleverandører må være spesielt oppmerksomme på denne risikoen og håndtere denne slik at ikke slike rømminger skjer. Fiskeridirektoratet og Rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA) forventer at utstyrsleverandørene gjør nødvendige vurderinger rundt bruk av bunnring slik at faren for rømming reduseres, og at eventuelle behov for endringer i bruk av utstyret blir meddelt bedrifter som allerede har kjøpt slikt utstyr.
Oppdretterne må på sin side håndtere risiko på en forsvarlig måte, og oppfordres også til å ta kontakt med sine leverandører for å få klarhet rundt problematikken for utstyret de har i bruk.
Bakgrunn
I 2008 hadde RKA en gjennomgang av to mistankemeldinger som hadde utgangspunkt i slitasje mellom bunnringkjetting og not. RKA har også fått melding fra notbøterier og service-stasjoner om skader fra gnag mellom bunnringkjetting og not.
I begge tilfellene ble Sintef Fiskeri og Havbruk engasjert til å inspisere noten og leverte rapporter til RKA og Fiskeridirektoratet. Konklusjonene fra rapportene var så entydige at Rømmingskommisjonen valgte å sende brev til de utstyrsprodusentene som man visste produserte eller var leverandører av bunnringer.
I april 2009 fikk Fiskeridirektoratet melding om en stor rømming som sannsynligvis skjedde på grunn av gnagskader mellom not og bunnringkjetting. En rapport fra SINTEF Fiskeri og Havbruk slo entydig fast at rømmingen skyldtes revne i not på grunn av slitasjeskader mellom not og bunnringkjetting.
Fiskeridirektoratet og Rømmingskommisjonen ser svært alvorlig på disse hendelsene. Det knyttes imidlertid størst bekymring til at det kan skje liknende rømminger igjen fra anlegg som bruker slikt utstyr.
Brev til utstyrsprodusenter og utstyrsleverandører
I brevet som ble sendt til utstyrsprodusentene i 2008 gikk Rømmingskommisjonen gjennom problemstillingen, og ba på bakgrunn av dette om følgende:
- At produsenter som leverer anlegg med bunnring går gjennom utstyret med tilhørende brukerhåndbøker for å vurdere behov for eventuelle endringer.
- At man i denne sammenheng ser på konkrete tilpasninger av utformingen av utstyret, eller stiller mer spesifikke krav i brukerhåndboken til prosedyrer for driftsoperasjoner, krav til utforming av not, inspeksjonsrutiner og så videre.
- At utstyrsleverandørene i forbindelse med gjennomgangen oppretter en dialog med sertifiseringsorganet som har utstedt produktsertifikatet.
Kun én tilbakemelding
Rømmingskommisjonen ba også leverandørene om å melde fra til oppdretterne som benytter bunnring om eventuelle endringer av enten brukerhåndbøker eller utstyr. For å kunne følge opp saken på generelt grunnlag, ba også Rømmingskommisjonen om å bli orientert om leverandørenes oppfølginger.
Kopi av brevene ble sendt Fiskeri- og Kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Norsk Akkreditering, NLTH og FHL.
Rømmingskommisjonen fikk ingen konkrete tilbakemeldinger fra leverandørene annet enn at én bedrift hadde igangsatt et prosjekt for å undersøke saken nærmere. Dette er verken RKA eller fiskerimyndighetene fornøyde med.
Mer om årsaken til slitasjen fra bunnringskjetting
I de fleste tilfellene er det liten horisontal avstand mellom bunnringkjetting og notvegg, og både modellforsøk og beregninger viser at det skal lite til for at noten kommer i kontakt med kjettingen i strøm. Notas form, notlinets soliditet og begroing, samt utførelse av utspilingssystemet har betydning. I tillegg vil vekten av bunnringen spille en vesentlig rolle for hvorvidt man vil få slitasje eller ikke.
Kontaktpersoner:
Leder av Rømmingskommisjonen for akvakultur Lars André Dahle,
tlf. 918 12 025
Direktør for Kyst- og havbruksavdelingen Jens Christian Holm,
tlf. 416 49 170